onsdag 30. desember 2009

Elisabeth 20 år!!!!



Me det sama eg oppdatere bloggen, må eg få lov te å gratulera kjære Elisabeth så utruligt møje med vel overstått 20 årsdag, så va 20.desember. Håpe du fekk meldingen eg prøvde å senda.




Elisabeth e så søde å utruligt snille jenta. Nå e d lenge si eg he snakkt me na, men eg trur eg hadde fått visst det om hu hadde fått seg type. Men hu e jaffal verdt å satsa på, for å sei det sånn! Hu e veldigt gudd!!!!!!



Du e bare ei utruligt råe jenta eg sedde store pris på å ha blitt kjende me!!

Åsså e du så løyen, Elisabeth. Eg har det allti så kjekt me deg.



Her e et bilde frå Sauda i fjor, å som du vett e dar ikkje akkorat så møje snø her nere. Så då mimra eg litt for meg sjøl om koss løye me har d på ski:) du har nok opplevt masse snø dette året, si du bur i Tromsø. Jedna du e litt leie det og. Men då får du bare nyda det litt ekstra for meg, så ska eg nyda Afrika for deg:)
Håpe du hadde ein heilt fantastiske 20 årsdag, Elisabeth. Eg savne deg, eg gjer det! Du sko vore her du. Jaja. Bare du har det fint i det kalde nord, så e det bra!! Det bler jaffal veldigt kjekt å sjå deg igjen! Igjen, gratulera me vel øvestått. Håpe du hadde ei fine jul, og får ei flotte nyttårsfeiring!! Eg e gla i deg!:):)

En liten oppdatering fra juleferien i Afrika

God romjulstid og godt nytt år!!!

For det første håper jeg alle har hatt en fin julefeiring i kalde Norge. Vi hørte noen kvitre at det ble en hvit jul i år. Det hørtes bare helt fortryllende ut!
For det andre hører jeg at enkelte er misfornøyd over dårlig blogging... Rune og Rebecca kom trygt fram, og hadde en flott flytur - fredag for tolv dager siden:) Håkon hadde kjøpt blomster og vi hadde begge kledd oss i finstasen da vi tok imot våre kjære på flyplassen. Det var en gledens dag. Og etter dette har dagene bare flydd avgårde. Kort fortalt har vi opplevd utrolig masse på altfor kort tid. I dag reiser de tilbake til vårt kjære fedreland.

Besøket vårt bestod av 3 galninger fra Varhaug, i tillegg til Rune og Rebecca. Lørdagen ble brukt til avslapning på tomta her i Nairobi, før vi tok avgårde på safari tidlig søndag morgen. Da reiste vi til Amboseli nasjonalpark, hvor vi fikk se både løver, sebra, sjiraff, elefant, bøfler og flodhest. Natten trodde vi skulle tilbringes i helt vanlige telt, ifølge informasjonen fra Turid. Dere vil ikke tro det, men vi overnattet inne i parken, i et slags luksus lodge telt. Det kan nesten ikke beskrives, for vi trodde omtrent ikke våre egne øyne. Et telt-hus med massasje dusj, strøm, vannkoker til te/kaffe, terrasse, soloppgang over kilimanjaro - en utrolig opplevelse, rett og slett. Slik så det ut inne i mitt og Rebecca sitt "telt":

 



Mandag tok vi enda en runde safari i Amboseli, før vi fortsatte mot Tsavo nasjonalpark. Der sov vi også ute i nasjonalparken, i lodge, med utsikt over nasjonalparken. Vi fikk ikke lov til å gå til rommene våre alene, på grunn av ville dyr i området. Da jeg spurte hvilke dyr som var mest vanlig, ble det sagt leopard, elefant og bøffel - som passerte fjellsiden. Tirsdag morgen spiste vi frokost mens vi studerte bøflene som beitet et lite stykke unna. Meget spesielt. På grunn av mer busker og trær i dette området, så vi mindre til dyrene, og enkelte av oss hvilte øynene av og til...





Men det var en fantastisk opplevelse i flotte omgivelser. Tirsdag ankom vi Mombasa, til nok et fint sted, takket være Turid. Vi var innom og besøkte Turid, David og Chris før vi reiste til Diani beach. Jeg må ikke glemme vår godeste Archie, som Janish, mannen til Turid er en god venn av. Han fraktet oss trygt fra Nairobi til Mombasa, i tillegg til Sifa og et par andre sjåfører. Gode og kjekke folk!





Lille julaften var vi på båttur, delfinsafari og vi snorklet i det indiske hav. Nok en gang traff vi på noen kjekke guider, denne gang på havet, som fraktet oss rundt. I tillegg fikk vi sjømat til lunsj, noe enkelte av oss ikke syns var like godt. Men godt vil jeg så absolutt påstå at det var!

Julaften var vi også på sightseeing i gamlebyen, fort Jesus. Vi kjøpte nylaget potetchips - kjempegode! Og stod i to timer i kø for å komme tilbake til hotellet. Hva kan vel være bedre en julekveld? Vi ble ganske overveldet da vi hadde dusjet og gikk til mat, da vi forstod de hadde flyttet hele spisesalen ut i det fri. Men selve julemiddagen var ikke det helt store. Ikke fordi det var noe dårlig mat. Nei, her var det all inclusive døgnet rundt, med virkelig flott mat. Men jeg var lite smart og valgte pasta med en ikke helt forventet saus - på julaften. Det var helt greit, selv om jeg gleder meg til neste jul med godt norsk kjøtt, og ikke minst rødkål og kålrabistappe.
Etter "julemiddagen" gikk vi en plass for oss selv og leste juleevangeliet, sang og hadde en liten delekveld. Siden fikk vi åpnet et par gaver, hvor Håkon sitt navn ble nevnt flest ganger da Rebecca hadde tatt med en del gaver hjemmefra.
Selv om denne julekvelden ble litt utenom det vanlige, vil jeg så absolutt påstå at det var verdt å droppe hvit jul i år. Det å sitte under en palme i tjukkeste Afrika, med Rune og andre kjekke folk og bare dele Guds ord. Det fantastiske budskapet om at en frelser er oss født.

De neste dagene koste vi oss på hotellet. Noen av oss ble litt vonde i magen, men ellers har det gått veldig bra. Jeg syns det var litt koselig å ha apekatter rundt dørene i Mombasa, helt til de hoppet på meg for å stjele det jeg hadde i hendene. Den ene dagen bar jeg tre rundstykker og et glass brus fra resturanten og i retning rommet(hytten) vår. Det var nesten som om apen kunne lukte maten lang vei, for den kom og strakte ut hånda. Da jeg ikke ville gi den maten, svarte den med å hoppe opp på magen min og holde seg fast. Litt av en festlig kar, tenkte jeg. Helt til jeg kom på at jeg kanskje burde passe meg for klor eller bitt. Hadde vært litt dumt å måtte ta rabiessprøyte på ferie.



Søndag tok vi nattog tilbake til Nairobi. Det var også en opplevelse i seg selv. Vi følte vi tok tog i et helt døgn etter at vi kom på bar bakke igjen - på grunn av gynginga. Fra mandag til i dag har vi vært og slappa av her i Nairobi. Varhaug gangsters reiste i går, og Rune og Rebecca reiser i kveld. Ferien har gått så alt for fort. Rune skal etter planen feire nyttår på misjonshuset på Riska, mens vi som er igjen her i Nairobi reiser til Dag Bredvei, onkelen til Andreas. Håkon Espeland er i Tanzania, og Helene, Oddbjørg og Renate har vært noen dager lengre i Mombasa. Nå må de siste timene med Rune utnyttes for fullt, før han reiser tilbake til et iskaldt Norge. Om nøyaktig 11 uker er jeg tilbake.



Godt nytt år til dere alle sammen!!!

torsdag 17. desember 2009

En liten julehilsen

Det nærmer seg jul med stormskritt. Føler nettopp jeg reiste fra kalde Norge, og i dag er det nøyaktig 3 måneder til vi ankommer norsk jord igjen. Tiden har gått fort, og jeg har det fortsatt veldig bra. Julestemning derimot, har det blitt mindre av. Ikke at jeg har oppsøkt julen heller. Men i dag har vi vært på juleavslutning for ungene på den norske skolen. De har hatt skuespill, sunget og spilt. Vi har til og med gått rundt juletreet i matsalen. Jeg kjente julestemningen kom da alle sang for full hals - det var veldig kjekt!

Ellers kan jeg jo se på det som en prøvelse å være i Afrika når det er jul. Jeg er egentlig veldig hjemkjær, og har feirt jul i Frafjord så lenge jeg kan huske - noe som gjør at det er vanskelig å se for seg at det virkelig kan bli jul noen annen plass. Helt frem til nå har jeg nesten unngått alt som har med jul å gjøre, beklageligvis. Men selv om man ikke får den spesielle julestemningen man hadde da man var små, må det for all del ikke glemmes hvorfor vi feirer jul. For en jul uten Jesus har liten verdi. Det blir som en gave med ingenting i!

Tenk at hadde ikke Gud valgt å sende Jesus, hadde ingen av oss hatt denne koselige tradisjonen hvert eneste år. Og i går var vi på et kjøpesenter, og etter en temmelig stor misforståelse, stod jeg plutselig igjen alene. Klokken var akkurat på grensen til skumring, og Matatu er veldig risikabelt å ta alene. Mitt bønnesvar ble familien Malmin, som bare stakk en kjapp tur innom - og der kom jeg ut mens Per Ove satt i bilen og tilbød meg skyss...

Det ble desverre ingen bilder i dag, men jeg får se om det kan bli noen etter hvert. Nå er det i alle fall mindre enn ett døgn til min kjære kommer på besøk. Jeg gleder meg veldig. Og med det vil jeg bare ønske dere alle en velsignet julehøytid og godt nytt år! Ikke glem budskapet. Det fins ingenting som er viktigere og større enn det. GOD JUL:)

lørdag 12. desember 2009

12.12.2009


 "Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn deg selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!" Fil 2, 2-5

Nå e det allerede gått meir enn fira år si eg på Tryggheim fant ut at det va någe spesielt me gutten med de långe, mørke krøllene. Og på dagen i dag for 4 år si blei me då offisielt i lag. Ganske merkeligt å tenka at det e så lenge si, for det føles ikkje sånn. Meg å Rune fortsatte å gå ennå ett år ilag på Tryggheim, før han reiste te Solbakk me Livar for å gå to år i lære på West Control. Eg va russ å budde på hybel på Nærbø. I fjor gjekk eg påbygg i Stavanger, å nå e Rune på Fjellhaug mens eg e i Afrika te mars. I august gjekk Rune på kne, og på dagen i dag, om nøyaktig 6 mnd, gifte me oss. Det va kort fortalt om oss:)

Ellers så e det jo litt kjedelig å ver vekke frå kvarandre på ein dag så dette, men eg kan jo trøsta meg med at om bare 6 dagar så ser eg deg igjen, Rune! Å eg gler meg stort! Og ikkje bare det, men me har resten av livet samen. Eg har så utruligt møje å takka for, blant aent deg. Dei viktigaste tingå i livet har eg. For det fyssta evigt liv i Himmelen, eg har Rune så har lovt å halda ut med meg i gode og vonde dagar, eg har ein fantastiske svigerfamilie, utruligt månge gode venna, eg har hatt ein goe oppvekst på ein utruligt flotte plass! All ære te mor, far og mine 3 søsken. Håpe dokke he det godt adle i samen.

Nå har me nettopp vore i Kawangewarekyrkja, i slummen. Der fekk me vere med på juleavslutning. Heile programmet varte i 4 timar, men det var utruleg kjekt. Ei gruppe beståande av ein gjeng unge menn driv arbeid for ulike grupper i kyrkja. Dei kallar seg "the conquerors", og fokuserer på å nå ut med evangeliet i form av å lære dei unge blant anna dans, drama og sang. For gateguttar og andre unge som har vanskeleg for å konsentrera seg, er det ein enklare måte å spre Guds ord på. Og for ein kjekk begivenhet å vere der i dag. Sjølv om det vart ein litt trist avslutning på dagen då ein gutt klemte fingen sin i bildøra på bilen vår. Heldigvis gjekk det godt. Og i går var det fredagsklubb og bursdagsselskap for David Amenya, i tillegg til huskonsert.

Elles har eg tenkt å legge ut nokre bilder frå vår minnerike fjelltur til Chestatoppen, men eg trur me lyt finna ei anna løysing på korleis eg skal gjere det på ein enklare måte. Ting tek tid, og sjølv om eg er i Afrika og har lært meg at tida ikkje går, ho kjem. Men me får sjå kva eg får til.

Å til slutt må eg berre få gratulera Marie og Atle offisielt så utruleg mykje med litle Even! Eg håpar alt står berre bra til med dykk alle tre, og gler meg stort til å sjå det vesle underet! Eg tenkjer mykje på dykk, og håpar de nyt tida de har nå. Eg e veldig glad i dokke! Rune kjem og snart heim for å treffa dokk!

Rune, takk for alle desse fire årå. Eg elske deg!

fredag 11. desember 2009

Vest Pokot: Kapenguria og Chesta




Søndag ettermiddag ankom vi tomta til Scripture Mission igjen, etter 3 veldig flotte uker i Vest Pokot. Det var meningen vi skulle være der til 12.desember, men ungdomsleiren vi skulle deltatt på, ble utsatt. Derfor reiste vi heller tilbake for å få undervisning i Nairobi før ferien vår, som begynner 18.desember.

Her bodde jentene mens vi var i Kapenguria, på bibelskolen til ELCK. Her var det ganske kjølig om kveldene og morgenene, og en ettermiddag fikk vi virkelig oppleve ekte afrikaregn. Vi som kommer fra Norge vet hva det vil si med plaskregn, men jeg har aldri før sett noe lignende.



Slik ser stillas ut i Afrika. Jeg har vanskelig for å tro at de hundre prosent stabile...



Håkon og Andreas lager sprettert



Vi var på skolebesøk i Chepareria, drevet av ELCK. Blant alle skolene vi besøkte, drakk vi 3 brus på en time. Ganske festlig å tenke tilbake på hvordan vi reagerte når vi fikk vår tredje brus. Men det var en prøvelse for blæra, og ikke noe festlig akkurat i øyeblikket.

Rektoren på skolen viser frem skoleklokka





Turid Amenya, vår TeFT koordinator, er en dyktig sjåfør!


På vei til Kongolai, til huset hvor foreldrene til John André var misjonærer for 20 år siden. En meget minnerik og spennende dag, spesielt for John André. Et veldig tørt område som før var ganske frodig. Det var vanskelig å forstå...











Vi besøkte Maria, en innfødt som passet John André som baby. Helt til venstre er pastoren i Kongolai, etterfulgt av Maria og Francis.









Helene og Kristine






Misjonærane - i skjørt og sandaler!










Søndag 22.november, bar det i vei oppover fjellene - til den minste kirken jeg noen gang har sett (til høyre på bildet). Turid hadde reist tilbake til Nairobi dagen før, så vi TeFTere skulle i første omgang bli kjørt av en som heter Richard. Planen var å reise kl 8 om morgenen for kjøringen tok en time. Men Richard bestemte lørdag kveld at vi skulle reise kl.10. Gudstjenesten begynte riktignok halv 11, men etter hans mening kom de aldri i gang på tida... Og når vi skulle kjøre, fant vi ut at to voksne og to barn ekstra skulle følge oss. Det ble trangt om plassen, og Richard kjørte litt kvassere enn Turid... En helt fantastisk opplevelse, både kjøreturen, den lille kirka, turen etterpå, og maten. Vi fikk ei skål med kokte poteter, og aldri før har jeg smakt så gode poteter (egentlig er jeg ikke så glad i poteter). En festmiddag fra kjøkkenet (til venstre på bildet).























Chesta -
Gideon Mumo, læreren vår i Johannesevangeliet, og Rev. Francis Kommondich tok oss med til Chesta, for å sjå på arbeidet til ELCK der. Daniel var en ekstra TeFT'er denne turen. Han er islending og sønn av misjonærer som organiserer levering av mat i sultrammede Pokot.
I Chesta var det VARMT! Vi kom fram på kveldinga etter en ganske dryg tur. I forhold til Kapenguria, hvor vi sov med dyner, sov vi i Chesta uten nesten noenting. Men det var en utrolig flott opplevelse.















Gjengen, med Chestatoppen i bakgrunnen. Her fikk vi virkelig oppleve Afrika!
















Vi badet i en uttørket foss og måtte innom noen og drikke chai (te) på veien tilbake. De hadde to dagsgamle geitekillinger som vi koste litt med.



tirsdag 10. november 2009

Inger Lise:)





Eg vil bare få gratulera deg så masse med vel overstått 21 årsdag, som var søndag 8. november. Beklage at eg ikkje fekk lagt ut dette på dagen din, Inger Lise. Men eg håpe du hadde det heilt konge. Du e ei flotte, sprudlande å heilt konge jenta, det må du veda. Å eg sakna deg her ute, sjøl om det e merkele at me faktisk e så mången mil vekke frå kvarandre. Tiå går fort. Bare sjekk ut bildene eg har lagt ut. Malin e heilt ferske på et av di:) å viss Ane lese dette, håpe eg det bare går fint me dokke og. Tenke på dokke der heima! Å eg vente i spenning på beskjed frå Marie og Atle. Me ber om at fødselen må gå fint, å ønske dokke masse, masse lykke te! :D

Afrikalivet e prima for øyeblikket. Nå har eg, Helene og Daniel nettopp komt heim frå ein tur te Karen i Matatu. Matatuar e kort fortalt toyota hiace, styla i ulike variantar. Någen har kun anlegg, mens andre tenke litt på utsjånad og interiør. Men det fins ikkje ein uten fleire bulkar. Her e nemlig kjøreforholda heilt annleis enn heima. Vanskelig å forklare, men sjuke tilstandar - det e dar. Derfor svarer det seg ikkje å ha ein bra bil her nede - i rød sand, eksos, dårlige veier og uforsvarlig/uhøflig kjøring!

Eg trur den matatuen me tok i dag e den mest falleferdige til nå. Med rusta hull i golvet, kan det høyrast merkelig ut. Men det e rått, det e det! Heilt spesielt og uforklarlig. Som forventa, e Afrika kun någe som må opplevast for å forstås. Lukta, lufta, lydane e bare någe som må oppleves.

På fredag reise me ut i feltet, Pokot, for å ver der i 4 veker. Då ska verkele tålmodigheten bli satt på prøve, å eg e klar! Det må kun pakkast litt først:)

Viss eg ikkje oppdatere meir før eg reise, så snakkes me etter kvart.

God is Good (Amen)
All the time (Amen)

- Kristine:)

tirsdag 3. november 2009

To afrikanske skapninger

Ein kveld var det dyreplage av denne stakkars frosken, som etter endt fosterstilling på golvet på grunn av mislykka kast, havna i do! Kven trur du tok ansvar og redda frosken opp? Joda, og sjølv om eg til å begynne med var litt skeptisk til om han kunne vere farlig eller ikkje, meiner eg at eg klarte meg ganske godt:)





Og i dag hadde nokon funne denne kameleonen i ein busk. Spesielt dyr. Han her er ikkje anna enn ein liten unge, då. Men eg likte han kjempegodt:) kunne godt hatt ein slik med meg heim i bagasjen.




Maasaimarkededet fredag. Enkelte lærte litt om det å prute eller ignorere dei innpåslitne denne dagen. Ein del å sjå her!

Etterpå åt me på village, kor me fekk utvalg frå alle delar av verda. Det var bare å velge å vrake, helst litt for mykje av det gode, i alle fall for dei som slit litt meir enn andre med å bestemme seg! Utrolig fint her!


- Badebassenget vårt, på tomta:)








søndag 1. november 2009

Betre seint enn aldri...



GRATULERA såå møje med vel overstått dag, Vilde! Tenk nå har du blitt ei stor skulejenta:) På grunn av dårlig nett, fekk eg såvidt gitt lyd frå meg sist mandag. Men sånn er det.

Håper du har det bra og lærer mye nytt kvar dag. Det gjer eg og, her i Afrika. Håper du hadde en kjempefin 6 årsdag.

I morgen skal me på swahilikurs igjen. Det kan bli festlig. Nå er klokka 22.00 her, og me må snart legga oss. Snakkes snart:)

Klem frå Kristine:)

lørdag 31. oktober 2009

Første veka vår her i Kenya





TeFT jentene - på veg til Swahili kurs (tirsdag)











































Onsdag spelte me fotball med bebuarane her på tomta. Me vart reine og fine:)
Tidligare på dagen var me og i Kayole, og besøkte ei gruppe påverka av HIV og TB. Du kan lese meir om dette på andre TeFT-bloggar. Det var i alle fall et sterkt møte med befolkninga!









I går var me på skulebesøk i slummen. Det dei kallar klasserom, var små, mørke og fulle av ungar. Dei var rimelig forberedt på at me kom, og alle ropte "welcome to our school" i kor. Proppfullt av ungar under bølgeblekktaket, og ungar så blide at det var eit syn! Det hadde vore regn denne dagen, som gjor at det var veldig sorpete utføre. Ungane var spesielt opptekne av å posere framfor kameraet, for så å studera biletet etterpå. Alt i alt er det eigentleg litt rart at me faktisk var der å fekk sjå koss dei har det med eigne auge. Å for nokre flotte lærarar! Ein givande dag!!


I dag, fredag, har me vore på maasaimarked å øvd oss på pruting. Og i kveld har me arrangert fredagsklubb for ungdommane på tomta her. Me har hatt det kjempekjekt! Nå må me legga oss, for me har opplegg i mårå og. Og etter undervisninga, er planen paintball. We need some rest! Snakkes:)

fredag 30. oktober 2009

Nordmenn i Afrika...

Her ein dag i lunsjen, blei någen av oss litt vel ivrige i forklaring av typisk nordmenn på engelsk. John André bryte inn i samtalen for å forklara ordtaket vårt "å gå rundt grauten". Humor!!

torsdag 29. oktober 2009

Litt frå Nairobi

Internatet me bur på.
I dag har me vore på skulebesøk i slummen. Tenkte å legga ut bilder derifrå, men gjer opp etter to mislykka forsøk. Får komme sterkare tilbake seinare! Ellers går det bare godt her ute. Nettopp vore på bønnemøte med folk på tomta her, det var kjekt! Å takk te alle så e me å ber for oss i TeFT! Me kjenne at me har styrke me oss, å det er herlig!
Me snakkes seinare! Gud velsigne dokke adle!!