En liten julehilsen

Det nærmer seg jul med stormskritt. Føler nettopp jeg reiste fra kalde Norge, og i dag er det nøyaktig 3 måneder til vi ankommer norsk jord igjen. Tiden har gått fort, og jeg har det fortsatt veldig bra. Julestemning derimot, har det blitt mindre av. Ikke at jeg har oppsøkt julen heller. Men i dag har vi vært på juleavslutning for ungene på den norske skolen. De har hatt skuespill, sunget og spilt. Vi har til og med gått rundt juletreet i matsalen. Jeg kjente julestemningen kom da alle sang for full hals - det var veldig kjekt!

Ellers kan jeg jo se på det som en prøvelse å være i Afrika når det er jul. Jeg er egentlig veldig hjemkjær, og har feirt jul i Frafjord så lenge jeg kan huske - noe som gjør at det er vanskelig å se for seg at det virkelig kan bli jul noen annen plass. Helt frem til nå har jeg nesten unngått alt som har med jul å gjøre, beklageligvis. Men selv om man ikke får den spesielle julestemningen man hadde da man var små, må det for all del ikke glemmes hvorfor vi feirer jul. For en jul uten Jesus har liten verdi. Det blir som en gave med ingenting i!

Tenk at hadde ikke Gud valgt å sende Jesus, hadde ingen av oss hatt denne koselige tradisjonen hvert eneste år. Og i går var vi på et kjøpesenter, og etter en temmelig stor misforståelse, stod jeg plutselig igjen alene. Klokken var akkurat på grensen til skumring, og Matatu er veldig risikabelt å ta alene. Mitt bønnesvar ble familien Malmin, som bare stakk en kjapp tur innom - og der kom jeg ut mens Per Ove satt i bilen og tilbød meg skyss...

Det ble desverre ingen bilder i dag, men jeg får se om det kan bli noen etter hvert. Nå er det i alle fall mindre enn ett døgn til min kjære kommer på besøk. Jeg gleder meg veldig. Og med det vil jeg bare ønske dere alle en velsignet julehøytid og godt nytt år! Ikke glem budskapet. Det fins ingenting som er viktigere og større enn det. GOD JUL:)

12.12.2009

 "Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn deg selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!" Fil 2, 2-5

Nå e det allerede gått meir enn fira år si eg på Tryggheim fant ut at det va någe spesielt me gutten med de långe, mørke krøllene. Og på dagen i dag for 4 år si blei me då offisielt i lag. Ganske merkeligt å tenka at det e så lenge si, for det føles ikkje sånn. Meg å Rune fortsatte å gå ennå ett år ilag på Tryggheim, før han reiste te Solbakk me Livar for å gå to år i lære på West Control. Eg va russ å budde på hybel på Nærbø. I fjor gjekk eg påbygg i Stavanger, å nå e Rune på Fjellhaug mens eg e i Afrika te mars. I august gjekk Rune på kne, og på dagen i dag, om nøyaktig 6 mnd, gifte me oss. Det va kort fortalt om oss:)

Ellers så e det jo litt kjedelig å ver vekke frå kvarandre på ein dag så dette, men eg kan jo trøsta meg med at om bare 6 dagar så ser eg deg igjen, Rune! Å eg gler meg stort! Og ikkje bare det, men me har resten av livet samen. Eg har så utruligt møje å takka for, blant aent deg. Dei viktigaste tingå i livet har eg. For det fyssta evigt liv i Himmelen, eg har Rune så har lovt å halda ut med meg i gode og vonde dagar, eg har ein fantastiske svigerfamilie, utruligt månge gode venna, eg har hatt ein goe oppvekst på ein utruligt flotte plass! All ære te mor, far og mine 3 søsken. Håpe dokke he det godt adle i samen.

Nå har me nettopp vore i Kawangewarekyrkja, i slummen. Der fekk me vere med på juleavslutning. Heile programmet varte i 4 timar, men det var utruleg kjekt. Ei gruppe beståande av ein gjeng unge menn driv arbeid for ulike grupper i kyrkja. Dei kallar seg "the conquerors", og fokuserer på å nå ut med evangeliet i form av å lære dei unge blant anna dans, drama og sang. For gateguttar og andre unge som har vanskeleg for å konsentrera seg, er det ein enklare måte å spre Guds ord på. Og for ein kjekk begivenhet å vere der i dag. Sjølv om det vart ein litt trist avslutning på dagen då ein gutt klemte fingen sin i bildøra på bilen vår. Heldigvis gjekk det godt. Og i går var det fredagsklubb og bursdagsselskap for David Amenya, i tillegg til huskonsert.

Elles har eg tenkt å legge ut nokre bilder frå vår minnerike fjelltur til Chestatoppen, men eg trur me lyt finna ei anna løysing på korleis eg skal gjere det på ein enklare måte. Ting tek tid, og sjølv om eg er i Afrika og har lært meg at tida ikkje går, ho kjem. Men me får sjå kva eg får til.

Å til slutt må eg berre få gratulera Marie og Atle offisielt så utruleg mykje med litle Even! Eg håpar alt står berre bra til med dykk alle tre, og gler meg stort til å sjå det vesle underet! Eg tenkjer mykje på dykk, og håpar de nyt tida de har nå. Eg e veldig glad i dokke! Rune kjem og snart heim for å treffa dokk!

Rune, takk for alle desse fire årå. Eg elske deg!

Vest Pokot: Kapenguria og Chesta

Søndag ettermiddag ankom vi tomta til Scripture Mission igjen, etter 3 veldig flotte uker i Vest Pokot. Det var meningen vi skulle være der til 12.desember, men ungdomsleiren vi skulle deltatt på, ble utsatt. Derfor reiste vi heller tilbake for å få undervisning i Nairobi før ferien vår, som begynner 18.desember.

Her bodde jentene mens vi var i Kapenguria, på bibelskolen til ELCK. Her var det ganske kjølig om kveldene og morgenene, og en ettermiddag fikk vi virkelig oppleve ekte afrikaregn. Vi som kommer fra Norge vet hva det vil si med plaskregn, men jeg har aldri før sett noe lignende.

Slik ser stillas ut i Afrika. Jeg har vanskelig for å tro at de hundre prosent stabile...

Håkon og Andreas lager sprettert

Vi var på skolebesøk i Chepareria, drevet av ELCK. Blant alle skolene vi besøkte, drakk vi 3 brus på en time. Ganske festlig å tenke tilbake på hvordan vi reagerte når vi fikk vår tredje brus. Men det var en prøvelse for blæra, og ikke noe festlig akkurat i øyeblikket.

Rektoren på skolen viser frem skoleklokka

Turid Amenya, vår TeFT koordinator, er en dyktig sjåfør!

På vei til Kongolai, til huset hvor foreldrene til John André var misjonærer for 20 år siden. En meget minnerik og spennende dag, spesielt for John André. Et veldig tørt område som før var ganske frodig. Det var vanskelig å forstå...

Vi besøkte Maria, en innfødt som passet John André som baby. Helt til venstre er pastoren i Kongolai, etterfulgt av Maria og Francis.

Helene og Kristine

Misjonærane - i skjørt og sandaler!

Søndag 22.november, bar det i vei oppover fjellene - til den minste kirken jeg noen gang har sett (til høyre på bildet). Turid hadde reist tilbake til Nairobi dagen før, så vi TeFTere skulle i første omgang bli kjørt av en som heter Richard. Planen var å reise kl 8 om morgenen for kjøringen tok en time. Men Richard bestemte lørdag kveld at vi skulle reise kl.10. Gudstjenesten begynte riktignok halv 11, men etter hans mening kom de aldri i gang på tida... Og når vi skulle kjøre, fant vi ut at to voksne og to barn ekstra skulle følge oss. Det ble trangt om plassen, og Richard kjørte litt kvassere enn Turid... En helt fantastisk opplevelse, både kjøreturen, den lille kirka, turen etterpå, og maten. Vi fikk ei skål med kokte poteter, og aldri før har jeg smakt så gode poteter (egentlig er jeg ikke så glad i poteter). En festmiddag fra kjøkkenet (til venstre på bildet).

Chesta -
Gideon Mumo, læreren vår i Johannesevangeliet, og Rev. Francis Kommondich tok oss med til Chesta, for å sjå på arbeidet til ELCK der. Daniel var en ekstra TeFT'er denne turen. Han er islending og sønn av misjonærer som organiserer levering av mat i sultrammede Pokot.
I Chesta var det VARMT! Vi kom fram på kveldinga etter en ganske dryg tur. I forhold til Kapenguria, hvor vi sov med dyner, sov vi i Chesta uten nesten noenting. Men det var en utrolig flott opplevelse.

Gjengen, med Chestatoppen i bakgrunnen. Her fikk vi virkelig oppleve Afrika!

Vi badet i en uttørket foss og måtte innom noen og drikke chai (te) på veien tilbake. De hadde to dagsgamle geitekillinger som vi koste litt med.

Inger Lise:)

Eg vil bare få gratulera deg så masse med vel overstått 21 årsdag, som var søndag 8. november. Beklage at eg ikkje fekk lagt ut dette på dagen din, Inger Lise. Men eg håpe du hadde det heilt konge. Du e ei flotte, sprudlande å heilt konge jenta, det må du veda. Å eg sakna deg her ute, sjøl om det e merkele at me faktisk e så mången mil vekke frå kvarandre. Tiå går fort. Bare sjekk ut bildene eg har lagt ut. Malin e heilt ferske på et av di:) å viss Ane lese dette, håpe eg det bare går fint me dokke og. Tenke på dokke der heima! Å eg vente i spenning på beskjed frå Marie og Atle. Me ber om at fødselen må gå fint, å ønske dokke masse, masse lykke te! :D

Afrikalivet e prima for øyeblikket. Nå har eg, Helene og Daniel nettopp komt heim frå ein tur te Karen i Matatu. Matatuar e kort fortalt toyota hiace, styla i ulike variantar. Någen har kun anlegg, mens andre tenke litt på utsjånad og interiør. Men det fins ikkje ein uten fleire bulkar. Her e nemlig kjøreforholda heilt annleis enn heima. Vanskelig å forklare, men sjuke tilstandar - det e dar. Derfor svarer det seg ikkje å ha ein bra bil her nede - i rød sand, eksos, dårlige veier og uforsvarlig/uhøflig kjøring!

Eg trur den matatuen me tok i dag e den mest falleferdige til nå. Med rusta hull i golvet, kan det høyrast merkelig ut. Men det e rått, det e det! Heilt spesielt og uforklarlig. Som forventa, e Afrika kun någe som må opplevast for å forstås. Lukta, lufta, lydane e bare någe som må oppleves.

På fredag reise me ut i feltet, Pokot, for å ver der i 4 veker. Då ska verkele tålmodigheten bli satt på prøve, å eg e klar! Det må kun pakkast litt først:)

Viss eg ikkje oppdatere meir før eg reise, så snakkes me etter kvart.

God is Good (Amen)
All the time (Amen)

- Kristine:)

To afrikanske skapninger

Ein kveld var det dyreplage av denne stakkars frosken, som etter endt fosterstilling på golvet på grunn av mislykka kast, havna i do! Kven trur du tok ansvar og redda frosken opp? Joda, og sjølv om eg til å begynne med var litt skeptisk til om han kunne vere farlig eller ikkje, meiner eg at eg klarte meg ganske godt:)

Og i dag hadde nokon funne denne kameleonen i ein busk. Spesielt dyr. Han her er ikkje anna enn ein liten unge, då. Men eg likte han kjempegodt:) kunne godt hatt ein slik med meg heim i bagasjen.

Maasaimarkededet fredag. Enkelte lærte litt om det å prute eller ignorere dei innpåslitne denne dagen. Ein del å sjå her!

Etterpå åt me på village, kor me fekk utvalg frå alle delar av verda. Det var bare å velge å vrake, helst litt for mykje av det gode, i alle fall for dei som slit litt meir enn andre med å bestemme seg! Utrolig fint her!

- Badebassenget vårt, på tomta:)

Betre seint enn aldri...

GRATULERA såå møje med vel overstått dag, Vilde! Tenk nå har du blitt ei stor skulejenta:) På grunn av dårlig nett, fekk eg såvidt gitt lyd frå meg sist mandag. Men sånn er det.

Håper du har det bra og lærer mye nytt kvar dag. Det gjer eg og, her i Afrika. Håper du hadde en kjempefin 6 årsdag.

I morgen skal me på swahilikurs igjen. Det kan bli festlig. Nå er klokka 22.00 her, og me må snart legga oss. Snakkes snart:)

Klem frå Kristine:)