Søndag ettermiddag ankom vi tomta til Scripture Mission igjen, etter 3 veldig flotte uker i Vest Pokot. Det var meningen vi skulle være der til 12.desember, men ungdomsleiren vi skulle deltatt på, ble utsatt. Derfor reiste vi heller tilbake for å få undervisning i Nairobi før ferien vår, som begynner 18.desember. 
Her bodde jentene mens vi var i Kapenguria, på bibelskolen til ELCK. Her var det ganske kjølig om kveldene og morgenene, og en ettermiddag fikk vi virkelig oppleve ekte afrikaregn. Vi som kommer fra Norge vet hva det vil si med plaskregn, men jeg har aldri før sett noe lignende.
Slik ser stillas ut i Afrika. Jeg har vanskelig for å tro at de hundre prosent stabile...
Håkon og Andreas lager sprettert
Vi var på skolebesøk i Chepareria, drevet av ELCK. Blant alle skolene vi besøkte, drakk vi 3 brus på en time. Ganske festlig å tenke tilbake på hvordan vi reagerte når vi fikk vår tredje brus. Men det var en prøvelse for blæra, og ikke noe festlig akkurat i øyeblikket.
Her bodde jentene mens vi var i Kapenguria, på bibelskolen til ELCK. Her var det ganske kjølig om kveldene og morgenene, og en ettermiddag fikk vi virkelig oppleve ekte afrikaregn. Vi som kommer fra Norge vet hva det vil si med plaskregn, men jeg har aldri før sett noe lignende.
Slik ser stillas ut i Afrika. Jeg har vanskelig for å tro at de hundre prosent stabile...
Håkon og Andreas lager sprettert
Vi var på skolebesøk i Chepareria, drevet av ELCK. Blant alle skolene vi besøkte, drakk vi 3 brus på en time. Ganske festlig å tenke tilbake på hvordan vi reagerte når vi fikk vår tredje brus. Men det var en prøvelse for blæra, og ikke noe festlig akkurat i øyeblikket.
Rektoren på skolen viser frem skoleklokka
Vi besøkte Maria, en innfødt som passet John André som baby. Helt til venstre er pastoren i Kongolai, etterfulgt av Maria og Francis.
Helene og Kristine
Turid Amenya, vår TeFT koordinator, er en dyktig sjåfør!
På vei til Kongolai, til huset hvor foreldrene til John André var misjonærer for 20 år siden. En meget minnerik og spennende dag, spesielt for John André. Et veldig tørt område som før var ganske frodig. Det var vanskelig å forstå...
Vi besøkte Maria, en innfødt som passet John André som baby. Helt til venstre er pastoren i Kongolai, etterfulgt av Maria og Francis.
Helene og Kristine
Misjonærane - i skjørt og sandaler!
Søndag 22.november, bar det i vei oppover fjellene - til den minste kirken jeg noen gang har sett (til høyre på bildet). Turid hadde reist tilbake til Nairobi dagen før, så vi TeFTere skulle i første omgang bli kjørt av en som heter Richard. Planen var å reise kl 8 om morgenen for kjøringen tok en time. Men Richard bestemte lørdag kveld at vi skulle reise kl.10. Gudstjenesten begynte riktignok halv 11, men etter hans mening kom de aldri i gang på tida... Og når vi skulle kjøre, fant vi ut at to voksne og to barn ekstra skulle følge oss. Det ble trangt om plassen, og Richard kjørte litt kvassere enn Turid... En helt fantastisk opplevelse, både kjøreturen, den lille kirka, turen etterpå, og maten. Vi fikk ei skål med kokte poteter, og aldri før har jeg smakt så gode poteter (egentlig er jeg ikke så glad i poteter). En festmiddag fra kjøkkenet (til venstre på bildet).
Chesta -
Gideon Mumo, læreren vår i Johannesevangeliet, og Rev. Francis Kommondich tok oss med til Chesta, for å sjå på arbeidet til ELCK der. Daniel var en ekstra TeFT'er denne turen. Han er islending og sønn av misjonærer som organiserer levering av mat i sultrammede Pokot.
I Chesta var det VARMT! Vi kom fram på kveldinga etter en ganske dryg tur. I forhold til Kapenguria, hvor vi sov med dyner, sov vi i Chesta uten nesten noenting. Men det var en utrolig flott opplevelse.
Gideon Mumo, læreren vår i Johannesevangeliet, og Rev. Francis Kommondich tok oss med til Chesta, for å sjå på arbeidet til ELCK der. Daniel var en ekstra TeFT'er denne turen. Han er islending og sønn av misjonærer som organiserer levering av mat i sultrammede Pokot.
I Chesta var det VARMT! Vi kom fram på kveldinga etter en ganske dryg tur. I forhold til Kapenguria, hvor vi sov med dyner, sov vi i Chesta uten nesten noenting. Men det var en utrolig flott opplevelse.
Vi badet i en uttørket foss og måtte innom noen og drikke chai (te) på veien tilbake. De hadde to dagsgamle geitekillinger som vi koste litt med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar