onsdag 30. desember 2009
Elisabeth 20 år!!!!
En liten oppdatering fra juleferien i Afrika
For det første håper jeg alle har hatt en fin julefeiring i kalde Norge. Vi hørte noen kvitre at det ble en hvit jul i år. Det hørtes bare helt fortryllende ut!
For det andre hører jeg at enkelte er misfornøyd over dårlig blogging... Rune og Rebecca kom trygt fram, og hadde en flott flytur - fredag for tolv dager siden:) Håkon hadde kjøpt blomster og vi hadde begge kledd oss i finstasen da vi tok imot våre kjære på flyplassen. Det var en gledens dag. Og etter dette har dagene bare flydd avgårde. Kort fortalt har vi opplevd utrolig masse på altfor kort tid. I dag reiser de tilbake til vårt kjære fedreland.
Besøket vårt bestod av 3 galninger fra Varhaug, i tillegg til Rune og Rebecca. Lørdagen ble brukt til avslapning på tomta her i Nairobi, før vi tok avgårde på safari tidlig søndag morgen. Da reiste vi til Amboseli nasjonalpark, hvor vi fikk se både løver, sebra, sjiraff, elefant, bøfler og flodhest. Natten trodde vi skulle tilbringes i helt vanlige telt, ifølge informasjonen fra Turid. Dere vil ikke tro det, men vi overnattet inne i parken, i et slags luksus lodge telt. Det kan nesten ikke beskrives, for vi trodde omtrent ikke våre egne øyne. Et telt-hus med massasje dusj, strøm, vannkoker til te/kaffe, terrasse, soloppgang over kilimanjaro - en utrolig opplevelse, rett og slett. Slik så det ut inne i mitt og Rebecca sitt "telt":
Men det var en fantastisk opplevelse i flotte omgivelser. Tirsdag ankom vi Mombasa, til nok et fint sted, takket være Turid. Vi var innom og besøkte Turid, David og Chris før vi reiste til Diani beach. Jeg må ikke glemme vår godeste Archie, som Janish, mannen til Turid er en god venn av. Han fraktet oss trygt fra Nairobi til Mombasa, i tillegg til Sifa og et par andre sjåfører. Gode og kjekke folk!
Lille julaften var vi på båttur, delfinsafari og vi snorklet i det indiske hav. Nok en gang traff vi på noen kjekke guider, denne gang på havet, som fraktet oss rundt. I tillegg fikk vi sjømat til lunsj, noe enkelte av oss ikke syns var like godt. Men godt vil jeg så absolutt påstå at det var!
Julaften var vi også på sightseeing i gamlebyen, fort Jesus. Vi kjøpte nylaget potetchips - kjempegode! Og stod i to timer i kø for å komme tilbake til hotellet. Hva kan vel være bedre en julekveld? Vi ble ganske overveldet da vi hadde dusjet og gikk til mat, da vi forstod de hadde flyttet hele spisesalen ut i det fri. Men selve julemiddagen var ikke det helt store. Ikke fordi det var noe dårlig mat. Nei, her var det all inclusive døgnet rundt, med virkelig flott mat. Men jeg var lite smart og valgte pasta med en ikke helt forventet saus - på julaften. Det var helt greit, selv om jeg gleder meg til neste jul med godt norsk kjøtt, og ikke minst rødkål og kålrabistappe.
Etter "julemiddagen" gikk vi en plass for oss selv og leste juleevangeliet, sang og hadde en liten delekveld. Siden fikk vi åpnet et par gaver, hvor Håkon sitt navn ble nevnt flest ganger da Rebecca hadde tatt med en del gaver hjemmefra.
Selv om denne julekvelden ble litt utenom det vanlige, vil jeg så absolutt påstå at det var verdt å droppe hvit jul i år. Det å sitte under en palme i tjukkeste Afrika, med Rune og andre kjekke folk og bare dele Guds ord. Det fantastiske budskapet om at en frelser er oss født.
De neste dagene koste vi oss på hotellet. Noen av oss ble litt vonde i magen, men ellers har det gått veldig bra. Jeg syns det var litt koselig å ha apekatter rundt dørene i Mombasa, helt til de hoppet på meg for å stjele det jeg hadde i hendene. Den ene dagen bar jeg tre rundstykker og et glass brus fra resturanten og i retning rommet(hytten) vår. Det var nesten som om apen kunne lukte maten lang vei, for den kom og strakte ut hånda. Da jeg ikke ville gi den maten, svarte den med å hoppe opp på magen min og holde seg fast. Litt av en festlig kar, tenkte jeg. Helt til jeg kom på at jeg kanskje burde passe meg for klor eller bitt. Hadde vært litt dumt å måtte ta rabiessprøyte på ferie.
torsdag 17. desember 2009
En liten julehilsen
Ellers kan jeg jo se på det som en prøvelse å være i Afrika når det er jul. Jeg er egentlig veldig hjemkjær, og har feirt jul i Frafjord så lenge jeg kan huske - noe som gjør at det er vanskelig å se for seg at det virkelig kan bli jul noen annen plass. Helt frem til nå har jeg nesten unngått alt som har med jul å gjøre, beklageligvis. Men selv om man ikke får den spesielle julestemningen man hadde da man var små, må det for all del ikke glemmes hvorfor vi feirer jul. For en jul uten Jesus har liten verdi. Det blir som en gave med ingenting i!
Tenk at hadde ikke Gud valgt å sende Jesus, hadde ingen av oss hatt denne koselige tradisjonen hvert eneste år. Og i går var vi på et kjøpesenter, og etter en temmelig stor misforståelse, stod jeg plutselig igjen alene. Klokken var akkurat på grensen til skumring, og Matatu er veldig risikabelt å ta alene. Mitt bønnesvar ble familien Malmin, som bare stakk en kjapp tur innom - og der kom jeg ut mens Per Ove satt i bilen og tilbød meg skyss...
Det ble desverre ingen bilder i dag, men jeg får se om det kan bli noen etter hvert. Nå er det i alle fall mindre enn ett døgn til min kjære kommer på besøk. Jeg gleder meg veldig. Og med det vil jeg bare ønske dere alle en velsignet julehøytid og godt nytt år! Ikke glem budskapet. Det fins ingenting som er viktigere og større enn det. GOD JUL:)
lørdag 12. desember 2009
12.12.2009
Nå e det allerede gått meir enn fira år si eg på Tryggheim fant ut at det va någe spesielt me gutten med de långe, mørke krøllene. Og på dagen i dag for 4 år si blei me då offisielt i lag. Ganske merkeligt å tenka at det e så lenge si, for det føles ikkje sånn. Meg å Rune fortsatte å gå ennå ett år ilag på Tryggheim, før han reiste te Solbakk me Livar for å gå to år i lære på West Control. Eg va russ å budde på hybel på Nærbø. I fjor gjekk eg påbygg i Stavanger, å nå e Rune på Fjellhaug mens eg e i Afrika te mars. I august gjekk Rune på kne, og på dagen i dag, om nøyaktig 6 mnd, gifte me oss. Det va kort fortalt om oss:)
Ellers så e det jo litt kjedelig å ver vekke frå kvarandre på ein dag så dette, men eg kan jo trøsta meg med at om bare 6 dagar så ser eg deg igjen, Rune! Å eg gler meg stort! Og ikkje bare det, men me har resten av livet samen. Eg har så utruligt møje å takka for, blant aent deg. Dei viktigaste tingå i livet har eg. For det fyssta evigt liv i Himmelen, eg har Rune så har lovt å halda ut med meg i gode og vonde dagar, eg har ein fantastiske svigerfamilie, utruligt månge gode venna, eg har hatt ein goe oppvekst på ein utruligt flotte plass! All ære te mor, far og mine 3 søsken. Håpe dokke he det godt adle i samen.
Nå har me nettopp vore i Kawangewarekyrkja, i slummen. Der fekk me vere med på juleavslutning. Heile programmet varte i 4 timar, men det var utruleg kjekt. Ei gruppe beståande av ein gjeng unge menn driv arbeid for ulike grupper i kyrkja. Dei kallar seg "the conquerors", og fokuserer på å nå ut med evangeliet i form av å lære dei unge blant anna dans, drama og sang. For gateguttar og andre unge som har vanskeleg for å konsentrera seg, er det ein enklare måte å spre Guds ord på. Og for ein kjekk begivenhet å vere der i dag. Sjølv om det vart ein litt trist avslutning på dagen då ein gutt klemte fingen sin i bildøra på bilen vår. Heldigvis gjekk det godt. Og i går var det fredagsklubb og bursdagsselskap for David Amenya, i tillegg til huskonsert.
Elles har eg tenkt å legge ut nokre bilder frå vår minnerike fjelltur til Chestatoppen, men eg trur me lyt finna ei anna løysing på korleis eg skal gjere det på ein enklare måte. Ting tek tid, og sjølv om eg er i Afrika og har lært meg at tida ikkje går, ho kjem. Men me får sjå kva eg får til.
Å til slutt må eg berre få gratulera Marie og Atle offisielt så utruleg mykje med litle Even! Eg håpar alt står berre bra til med dykk alle tre, og gler meg stort til å sjå det vesle underet! Eg tenkjer mykje på dykk, og håpar de nyt tida de har nå. Eg e veldig glad i dokke! Rune kjem og snart heim for å treffa dokk!
Rune, takk for alle desse fire årå. Eg elske deg!
fredag 11. desember 2009
Vest Pokot: Kapenguria og Chesta
Her bodde jentene mens vi var i Kapenguria, på bibelskolen til ELCK. Her var det ganske kjølig om kveldene og morgenene, og en ettermiddag fikk vi virkelig oppleve ekte afrikaregn. Vi som kommer fra Norge vet hva det vil si med plaskregn, men jeg har aldri før sett noe lignende.
Slik ser stillas ut i Afrika. Jeg har vanskelig for å tro at de hundre prosent stabile...
Håkon og Andreas lager sprettert
Vi var på skolebesøk i Chepareria, drevet av ELCK. Blant alle skolene vi besøkte, drakk vi 3 brus på en time. Ganske festlig å tenke tilbake på hvordan vi reagerte når vi fikk vår tredje brus. Men det var en prøvelse for blæra, og ikke noe festlig akkurat i øyeblikket.
Helene og Kristine
Gideon Mumo, læreren vår i Johannesevangeliet, og Rev. Francis Kommondich tok oss med til Chesta, for å sjå på arbeidet til ELCK der. Daniel var en ekstra TeFT'er denne turen. Han er islending og sønn av misjonærer som organiserer levering av mat i sultrammede Pokot.
I Chesta var det VARMT! Vi kom fram på kveldinga etter en ganske dryg tur. I forhold til Kapenguria, hvor vi sov med dyner, sov vi i Chesta uten nesten noenting. Men det var en utrolig flott opplevelse.
tirsdag 10. november 2009
Inger Lise:)
Eg vil bare få gratulera deg så masse med vel overstått 21 årsdag, som var søndag 8. november. Beklage at eg ikkje fekk lagt ut dette på dagen din, Inger Lise. Men eg håpe du hadde det heilt konge. Du e ei flotte, sprudlande å heilt konge jenta, det må du veda. Å eg sakna deg her ute, sjøl om det e merkele at me faktisk e så mången mil vekke frå kvarandre. Tiå går fort. Bare sjekk ut bildene eg har lagt ut. Malin e heilt ferske på et av di:) å viss Ane lese dette, håpe eg det bare går fint me dokke og. Tenke på dokke der heima! Å eg vente i spenning på beskjed frå Marie og Atle. Me ber om at fødselen må gå fint, å ønske dokke masse, masse lykke te! :D
Afrikalivet e prima for øyeblikket. Nå har eg, Helene og Daniel nettopp komt heim frå ein tur te Karen i Matatu. Matatuar e kort fortalt toyota hiace, styla i ulike variantar. Någen har kun anlegg, mens andre tenke litt på utsjånad og interiør. Men det fins ikkje ein uten fleire bulkar. Her e nemlig kjøreforholda heilt annleis enn heima. Vanskelig å forklare, men sjuke tilstandar - det e dar. Derfor svarer det seg ikkje å ha ein bra bil her nede - i rød sand, eksos, dårlige veier og uforsvarlig/uhøflig kjøring!
Eg trur den matatuen me tok i dag e den mest falleferdige til nå. Med rusta hull i golvet, kan det høyrast merkelig ut. Men det e rått, det e det! Heilt spesielt og uforklarlig. Som forventa, e Afrika kun någe som må opplevast for å forstås. Lukta, lufta, lydane e bare någe som må oppleves.
På fredag reise me ut i feltet, Pokot, for å ver der i 4 veker. Då ska verkele tålmodigheten bli satt på prøve, å eg e klar! Det må kun pakkast litt først:)
Viss eg ikkje oppdatere meir før eg reise, så snakkes me etter kvart.
God is Good (Amen)
All the time (Amen)
- Kristine:)
tirsdag 3. november 2009
To afrikanske skapninger
Maasaimarkededet fredag. Enkelte lærte litt om det å prute eller ignorere dei innpåslitne denne dagen. Ein del å sjå her!
- Badebassenget vårt, på tomta:)
søndag 1. november 2009
Betre seint enn aldri...
GRATULERA såå møje med vel overstått dag, Vilde! Tenk nå har du blitt ei stor skulejenta:) På grunn av dårlig nett, fekk eg såvidt gitt lyd frå meg sist mandag. Men sånn er det.
Håper du har det bra og lærer mye nytt kvar dag. Det gjer eg og, her i Afrika. Håper du hadde en kjempefin 6 årsdag.
I morgen skal me på swahilikurs igjen. Det kan bli festlig. Nå er klokka 22.00 her, og me må snart legga oss. Snakkes snart:)
Klem frå Kristine:)
lørdag 31. oktober 2009
Første veka vår her i Kenya
TeFT jentene - på veg til Swahili kurs (tirsdag)
Onsdag spelte me fotball med bebuarane her på tomta. Me vart reine og fine:)
Tidligare på dagen var me og i Kayole, og besøkte ei gruppe påverka av HIV og TB. Du kan lese meir om dette på andre TeFT-bloggar. Det var i alle fall et sterkt møte med befolkninga!
I dag, fredag, har me vore på maasaimarked å øvd oss på pruting. Og i kveld har me arrangert fredagsklubb for ungdommane på tomta her. Me har hatt det kjempekjekt! Nå må me legga oss, for me har opplegg i mårå og. Og etter undervisninga, er planen paintball. We need some rest! Snakkes:)
fredag 30. oktober 2009
Nordmenn i Afrika...
Her ein dag i lunsjen, blei någen av oss litt vel ivrige i forklaring av typisk nordmenn på engelsk. John André bryte inn i samtalen for å forklara ordtaket vårt "å gå rundt grauten". Humor!!