søndag 7. mars 2010

Siste hele uke...

- Og bare 10 dager igjen...

I dag var vi på vår siste gudstjeneste her i Øst Afrika. Neste søndag er det familiemøte her på tomta, som avslutning på den kommende misjonærkonferansen nå til uka. Tiden har gått ubeskrivelig fort. Jeg har hatt det utrolig flott, truffet masse bra folk, fått veldig god mat, fått gått Mount Kenya, og funnet ut og fått det enda mer klart for meg hvor vanskelig å kjedelig det er å ta farvel! Selv om det å reise blir trist i seg selv, så gruer jeg meg rett og slett aller mest til denne avslutnings- og takkeprosessen. Det å vente på denne stunden er også en prøvelse i seg selv.

Men, i morgen begynner en ny uke hvor vi i TeFT har fått ansvar for barneaktivitetene som skal være på konferansen. Vi skal gjøre masse kjekke ting, som blant annet ha barnemøter, hobby- og snekkerverksted, bade, lage diverse mat, male t-skjorter, reise på utflukter til blant annet skøytehall, lekeland, go cart og paintball. Vi håper ungene får en bra uke, både når det gjelder aktiviteter, og ikke minst at de får det kjekt sammen med oss.

Jaja... Da var det siste gang Kristine så forsiktig blundet i en kirke i Øst Afrika, siste gang hun gav kollekt, siste gang hun reiste seg og presenterte seg som ny (selv om hun har vært i landet i 5 mnd), (første, og) siste gang hun blant alle kvinner i kirken måtte frem og bli bedt for siden det er kvinnedagen i morgen og siste gang hun sitter i en Øst Afrikansk kirke. - Om ikke hun kommer tilbake da, en gang?! For Afrika er aldeles nydelig. Gjestfriheten og vennligheten kan ikke beskrives. Det å ta alle i hånden, enten man kjenner de eller ei, er bare så utrolig fint. Vi har lært så mye av dette folket, og de er bare utrolig flotte alle sammen.

Men selv om jeg godt kunne vært i Kenya en stund til, så må jeg ærlig innrømme at det skal bli godt å komme hjem og. Da vi gikk Mount Kenya sammenlignet jeg det meste av det jeg så med vårt kjære fedreland. Enten så stemmer filosofien min, eller så har jeg bare vært litt lenge i Afrika. For er det noe jeg virkelig gleder meg til, utenom å treffe Rune, så er det å komme hjem til herlige Frafjord. Og selvsagt å treffe familie, venner og ikke minst en liten (stor) hund. Det skal bli kjekt. Men i mellomtiden må jeg prøve å utnytte tiden her i Nairobi. Tiden går som sagt utrolig fort. Snart er eventyret over.
I alle fall så har jeg lært mye om meg selv og mitt forhold til Gud disse månedene. Jeg har også lært mye om andre og mye om den afrikanske kulturen. Og om man til tider kjenner seg trett og sliten, så gir det alltid en ekstra styrke å søke Gud. For han har lovet å være med oss så lenge vi søker ham.

Sal 55, 23:
Kast på Herren
det som tynger deg,
han vil sørge for deg!
Han vil aldri i evighet
la den rettferdige vakle.

Sal 121, 7-8:
Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.
Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå av og til evig tid!

3 kommentarer:

Elisabeth sa...

D høres kjekt ud me Afrika alså :) Men nå glede eg meg t du komme hjem :)

rebs sa...

for et fint innlegg! Hørres konge ud me aktivitetane dåkk ska ha me ongane! :D kos deg den siste tiå av eventyret dåkkas! :-)

Anonym sa...

D hørrtes kjekt ud Kristine :) Du må nyda de siste dagene, å veda at me glede oss vanvittigt t du komme hjem!!! =D eeeeeeeeeeg skaaaaaaaa kooooose mooooooooooose deg t du blir gul, grønn lilla og blå :D <3

Så fiiine kommentar på bloggen min og <3 bahh.. we miss u!

Stor klem fra kalde trøndelag! :* <3