Og vips, så var de fem månedene snart historie...

- Eg har nemlig pakka sekken og kofferten, og er nå klar for å virkelig nyte de siste timer i Afrika!
Me reise ikkje frå tomta før kl. 18.00 i kveld. Då for å eta på ein fine restaurant. Flyet går ikkje før i kveld/nått, og me ska innom London før me ankomme norsk jord. Rekne med å ver på gardermoen 10.30 i morgen tidlig.

Det e litt vemodigt å reisa frå dette landet eg har blitt så glad i, adle dei flotte folkå me har troffe, dyrå her, maten og gjestfriheten, ikkje minst.

John André spele ein kasset han fekk i bursdagspresang i går. Han og Oddbjørg blei nemligt feira litt då me va sjå Turid. Westlife ljome i gangane her på flat A. Bler spesielt å reisa heim igjen. Ska ble godt når sjølva reisingå e øvestått å me har landa. Håpe turen går bra.

Snakkes i NORGE!!!

Me reise snart!!!

Ja, ting skjer plutseleg veldig fort. Spesielt når ein kan sei at det er under ei veke til me setter kursen mot Norge. Ganske merkelig, for me er veldig vandt med Afrika nå. Og når me i tillegg blir invitert rundt til folk i siste liten, kjenner me at me skulle hatt nokre dagar til... Men sånn er det nå, for på onsdag kveld går flyet, og me reknar med å vere på Gardermoen torsdag morgon. Då skal me tilbringe dei neste par dagane på fjellhaug, før me setter kursen heilt heim. Dei fleste TeFT'arane reiser lørdag kveld, men eg blir et døgn lenger. Må tilbringe litt tid med min kjære også. Så slik ser planane ut.

Elles denne veka, så har me hatt ansvar for barneopplegget på misjonærkonferansen. Og me fant ut at det jammen er ein del små ungar... Men til tross for at det er litt arbeid, har det gått kjempegodt. Ungane har gått kjempegodt ilag med oss, og me har hatt det kjekt saman med dei. Og til tross for mykje regn dei siste vekene, har det bare blitt betre og betre - rett og slett kjempeflott ver:) Men mange ungar har slitt med forkjølelse og sjukdom, noko som etter kvart har smitta både foreldre og TeFT'arar. Eg er ein av dei uheldige, og syns det er litt dumt nå når me går mot slutten av oppholdet her i Kenya. Men i dag vakna eg heldigvis uten feber då, og hovne mandlar skal eg nå prøve å fungere med. Me har i alle fall hatt ei kjempeflott veke, og møtene på kveldane har vore svært oppløftande og gode!

I dag er det lørdag 13.mars, og John André fyller 21 år - gutten er blitt gratulert, og me håper å få feira både han og Oddbjørg ein av desse dagane. I går var det nøyaktig 3 mnd til bryllupet, og i dag på dagen er det akkurat 13 veker til. Tida går kjempefort.

Legger ved nokre bilder frå begynnelsen av veka.

(Dette skjedde sist veke, før desse 3 reiste til Etipoia. Bardur, Signe og Stine. Humor var det i alle fall)

Ein guttegjeng som bader i ikkje så alt for varmt ver, tirsdag.

John André og David Fjølnirsson koser seg:)

Alle får felles måltid under konferansen. Veldig koselig. Jostein Holmedahl fremst.

Og faktisk så får me masse typisk norsk mat, så me forbereder oss på heim kan du sei:)

Onsdag:

Helene med 3 kjekke ungar i orphanage - plass for heimlause dyr. 

Sunniva Heen, David Fjølnirsson, Helene og Hanna Indrebø.

Silas Mjølhus i spissen:)

Leah Stensland

Hanna Indrebø:)

Sunniva Heen:)

Enda eit møte med ein apekatt... Dette var i ein litt meir koseleg setting då. Så dermed reiser eg ikkje heim med eit veldig anstrengt forhold til desse dyra (som eg likte svært godt i begynnelsen)

TeFT hadde og ansvar for ein sporlek onsdag ettermiddag. Og det var faktisk meir enn forventa som dukka opp. Her er det diskutering og planlegging i forkant av konkurransen. Det var kjekt.

I dag skal me bare ha ungane fram til klokka 14.00. Etter det reiser kanskje nokon på paintball. Eg må i alle fall prøve å bli litt betre, sånn at eg han få fullt utbytte av desse korte fire dagane me har igjen!!!

Min kjære bror vekse te!

David 20 år!!!

Gratulera så møje med 20 årsdagen så va i går, 9. mars. Håpe du har hatt ein aldeles strålande dag. Fant faktisk et kjekt bilde av deg og, så det va kje verst. Du syns jo det e så kult å ble togen bilde av:) eg får feira deg litt når eg kjeme heim, om bare rett øve ei vega te...
Kosa deg innte då, å kjøra fint! Eg e gla i deg, bare sånn du vett det;)





I tillegg blei og Oddbjørg et år gamlare her i går. Hu fylte nemlig 21 år:) feiringå tege me te helgå, når konferansen e øvestått å John André og bler 21. Ja, me begynne å dra på årå. Stiligt det...

I tillegg vil eg bare gratulera Stine med vel overstått dag, 26. februar. Håper du har det bra:)

Siste hele uke...

- Og bare 10 dager igjen...

I dag var vi på vår siste gudstjeneste her i Øst Afrika. Neste søndag er det familiemøte her på tomta, som avslutning på den kommende misjonærkonferansen nå til uka. Tiden har gått ubeskrivelig fort. Jeg har hatt det utrolig flott, truffet masse bra folk, fått veldig god mat, fått gått Mount Kenya, og funnet ut og fått det enda mer klart for meg hvor vanskelig å kjedelig det er å ta farvel! Selv om det å reise blir trist i seg selv, så gruer jeg meg rett og slett aller mest til denne avslutnings- og takkeprosessen. Det å vente på denne stunden er også en prøvelse i seg selv.

Men, i morgen begynner en ny uke hvor vi i TeFT har fått ansvar for barneaktivitetene som skal være på konferansen. Vi skal gjøre masse kjekke ting, som blant annet ha barnemøter, hobby- og snekkerverksted, bade, lage diverse mat, male t-skjorter, reise på utflukter til blant annet skøytehall, lekeland, go cart og paintball. Vi håper ungene får en bra uke, både når det gjelder aktiviteter, og ikke minst at de får det kjekt sammen med oss.

Jaja... Da var det siste gang Kristine så forsiktig blundet i en kirke i Øst Afrika, siste gang hun gav kollekt, siste gang hun reiste seg og presenterte seg som ny (selv om hun har vært i landet i 5 mnd), (første, og) siste gang hun blant alle kvinner i kirken måtte frem og bli bedt for siden det er kvinnedagen i morgen og siste gang hun sitter i en Øst Afrikansk kirke. - Om ikke hun kommer tilbake da, en gang?! For Afrika er aldeles nydelig. Gjestfriheten og vennligheten kan ikke beskrives. Det å ta alle i hånden, enten man kjenner de eller ei, er bare så utrolig fint. Vi har lært så mye av dette folket, og de er bare utrolig flotte alle sammen.

Men selv om jeg godt kunne vært i Kenya en stund til, så må jeg ærlig innrømme at det skal bli godt å komme hjem og. Da vi gikk Mount Kenya sammenlignet jeg det meste av det jeg så med vårt kjære fedreland. Enten så stemmer filosofien min, eller så har jeg bare vært litt lenge i Afrika. For er det noe jeg virkelig gleder meg til, utenom å treffe Rune, så er det å komme hjem til herlige Frafjord. Og selvsagt å treffe familie, venner og ikke minst en liten (stor) hund. Det skal bli kjekt. Men i mellomtiden må jeg prøve å utnytte tiden her i Nairobi. Tiden går som sagt utrolig fort. Snart er eventyret over.
I alle fall så har jeg lært mye om meg selv og mitt forhold til Gud disse månedene. Jeg har også lært mye om andre og mye om den afrikanske kulturen. Og om man til tider kjenner seg trett og sliten, så gir det alltid en ekstra styrke å søke Gud. For han har lovet å være med oss så lenge vi søker ham.

Sal 55, 23:
Kast på Herren
det som tynger deg,
han vil sørge for deg!
Han vil aldri i evighet
la den rettferdige vakle.

Sal 121, 7-8:
Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.
Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå av og til evig tid!

O store Gud...

O Store Gud, når jeg i undring aner,

hva du har skapt i verden ved ditt ord.

Ser universet med de mange baner,

og vet alt liv oppholdes ved ditt bord.

- Da bryter lovsang i fra sjelen ut,

O store, Gud, o store Gud!

Da bryter lovsang i fra sjelen ut,

o store Gud, o store Gud!

Når jeg i skriften ser de mange under

som Gud har gjort fra første Adams tid.

Og ser hvor trofast Herren alle stunder

har ført sitt folk igjennom livets strid.

Da bryter lovsang i fra sjelen ut,

o store Gud, o store Gud!

Da bryter lovsang i fra sjelen ut,

o store Gud, o store Gud!

Når så til slutt hvert tidens slør må falle

og troens mål er nådd, så jeg får se.

Vil evighetens klokker sjelen kalle, 

for tronen mellom skaren hvit som sne.

Da bryter lovsang i fra sjelen ut,

takk store Gud, takk store Gud!

Da bryter lovsang i fra sjelen ut,

Takk store Gud, takk store Gud!!

Ein trofast følgesvenn...

Bacimycinen:


Gjennom to blodforgiftningar og eit stort men uvisst tal betennelsar på grunn av myggstikk, har eg ein som aldri svikter. Problemet er bare at den nå begynner å bli tom...



Mount Kenya i dag:

Nå er sekken til far igjen pakka for nest siste gong og Mt. Kenya står for tur. Neste gong eg pakkar sekken, er det for heimturen. Men først skal Mt. Kenya bestigast, av fire TeFT'arar; Oddbjørg, Kristine, Håkon Person og Håkon Espeland.
Forhåpentligvis tilbake igjen på fredag...

Snakkes:)

Voi og kysten

Ja, då var me tilbake i Nairobi igjen, etter ei veke på Voi og ei på Msambweni i Mombasa. Her har me hatt undervisning med vår kjære Gideon i profeten Elias, og me har sett litt på arbeidet blant muslimane på kysten. Her er litt bileter frå eit kjekt, men varmt opphald på kysten.

Voi:

Nazareth - huset der jentene budde.

Oddbjørg og Renate i stova i Nazareth ein varm ettermiddag. Godt utrusta med vifte.

Då me fekk omvisning og eg spurte om lov til å smake desse appelsinene, viste det seg å vere mandariner!! Å du, det var fantastisk godt! Då merka eg at julastemningen eg nesten aldri fekk, kom snikande...:)

- og ja, eg veit det er to månadar sidan jul. Men likevel - det var godt:)

Tru det eller ei, men eg fekk med meg gjengen på ligretto! Etter snart 4 månadar med nøling, fant me ut at kortspel er kjekt!

Me har vore med på matlaging og rydding av kjøkken og matsal. Nå har me i oppgave å føre chapati og samosa til Norge! Bler spennande.

Her er Oddbjørg og Kristine godt i gang med oppvask av nokre svært skitne gryter:)

Renate forbereder middagen...

Nokon tok seg ein ettermiddagstur til ein fjelltopp.

Posing av Jostein, Oddbjørg og John André som er beinklare.

Herleg tur:)

... Med god utsikt.

Alan, guiden vår, i spissen - på veg ned igjen.

På Voi har dei óg ein eigen radiostasjon - Sifa. Her er me direkte på lufta.

Fredag 12. februar, laga me eit eige radioprogram. Då moderniserte me historia om Elias på Karmelfjellet. Den gongen han hadde utfordra ba'al profetane til å be om ild frå Gud. Eg anbefaler sterkt å finne fram bibelen og slå opp i 1. Kongebok, kapittel 18, og lese denne historia. Blir det at me legg ut programmet vårt på nett, hadde det vore kjekt om de visste litt om kva me eigentleg snakker om:)

Veke 2 - kysten

Msambweni:

Viss du trur at veka på kysten handla om sol og bading, tar du desverre feil. Men me fekk heldigvis oppleva litt av det indiske hav. Kulturen her i Afrika er litt annleis enn heime, så ved bading hadde me shorts og tskjorte. Men så lenge me fekk bade litt, var det heilt greit. Elles så var det varmt! Enkelte sov med våte håndkle om natta, og eg sov faktisk utan noko over meg (som laken eller dyne), for første gong i mitt 21- (faktisk)-årige liv. Og sjølv om madrassa var tynn og me kjente plankane i ryggen lenge etter frukost, var det ganske koseleg å vakne til barnekor. Me budde på ein kristen skule, kor kun 4 av elevane var truande. Resten var muslimar. Her var det og 4 norske lærarstudentar og underviste elevane. Kjekt med litt norske folk i afrikanske omgivelsar. Men med kristendom i skulen og kristne ansatte lærarar, seier det berre litt om kva arbeid som blir drevet her, og kor viktig det er med forbøn. 

Her er litt bilete frå Msambweni:

Kibandaen, kor me åt alle måltid.

Romma guttane sov på.

Bibelskuleelevar i varmen!!

Vi var med ungdommane å viste Jesusfilm. Det var kjekt.

Gruppebilde på Word Of Life. Her har Turid budd og jobba i fleire år.

Guttane ville óg posa litt...

- og jentene...

Fellesbilde med kjekke folk rett før avreise fredag morgon. 

Elias, Odemu og Kaka var dei me hadde mest med denne veka her. Kjempebra folk:)

Før me forlot Mombasa, fekk me kjempegod middag sjå Turid og Janesh. 

Johannes fant donaldblad, så han var ekstra godt fornøyd.

Me fekk KOMLA, med kålrabistappa - i Afrika!! Kan tru det var godt. 

Det var nokre svært takknemlege TeFT'arar som reiste frå Momasa fredag. Me reiste til Voi for å overnatte, slik at det blei litt mindre timar for oss å køyre på lørdagen. Og me syns det bare var kjempekjekt å igjen få sove i Nazareth, på våre gamle rom. Ikkje minst så har dei utruleg god mat på tomta i Voi. Me fekk ein utruleg god kylling, ris, pommes frites, raspa gulerøtter og fruktsalat. I tillegg traff me Gideon igjen rett før avreise, lørdag. 

Til oppsummering har me hatt to flotte veker på Voi og kysten. Litt trist å tenke på at det var vår siste store tur med TeFT. Nå gjenstår bare rett over 3 veker av heile opphaldet, og så er det tilbake til kalde Norge. 

Eg har hatt det kjempebra i Kenya og Tanzania, men etter så mykje inn og ut av sekken, opplegg og folk rundt deg heile døgnet og litt savn etter ein flott norsk fjord og dal, en kommande ektemann, gode venner, familie og ikkje minst ein rød bil og ein spesiell hund - så skal det bli godt å komma heim óg:) 

Eg takkar ein god Gud som har hjelpa ei meget heimkjær til å ha det kjempefint i Afrika.

Eg vil minna dokke på det sista verset i ein god, gammal song:

Så vil ved korset eg standa,

- Med undring eg ser:

Eg er FRI!

Eg skal ikkje døy, 

eg skal leva

- Med Jesus til æveleg TID