søndag 3. januar 2010

3. Januar -

I dag har eg og to stykk som må gratulerast spesielt her på bloggen min:




Sem Kristoffer 
Gratulera så utrulig mykje med 11 års dagen din! Håper du har hatt ein flott dag.
Eg må skrøyte av deg, du er ein kjempeflink gutt. Glupare 11 åringar skal ein leite lenge etter. Det er kjekt å ha deg på besøk, og at du er så interessert i å vere med på ting. Du kan bli ein god dreng:) Og eg tenkjer masse på dokke, og gler meg masse til å treffa dokke igjen!
Godt Nyttår, og lykke til med neste skulehalvår.





Karianne
Gratulera så mykje med 21 (!) års dagen!!! Du og du me drar på åra.
Håper dagen din har vært bra, og at alt står bare godt til.
Du utgjer ei flott rolle som hustru og mor til denne herlige klumpen - Nils Tore!
Gler meg til å sjå deg igjen!!



Eg e gla i dokke!!

Typisk Kenya...?

GODT NYTT ÅR!

- Tiden går ikke, den kommer!
Finner vi ut at vi skal på Nakumatt å handle, ja da gjør vi det. Da går vi ned til veien å venter på de typiske, ofte styla, kenyanske matatuane. Det kan ta sekund, det kan ta et kvarter før en eneste dukker opp. Her går man ikke etter klokka, bilen kjører aldri fra byen før setene er fylte opp og vel så det. Her opplever man matatuer i svært forskjellige nivåer. Noen har meget bra interiør med gode seter, puter i taket (et særlig pluss siden det ikke er unormalt å smelle hodet i taket flere ganger under en tur), videoskjerm, god lyd og helt grei musikk(!). Andre har et greit bra utseende, men er kanskje ikke like bra inni. Enkelte ganger treffer vi matatuer som har begge deler, selv om det som oftest helst oppstår i den motsatte variant, der det kan være hull i gulvet, sprengte høytalerer (tro meg, i en matatu er det virkelig høyt og skjærende), ødelagte dører og vinduer og ikke minst høye og pinnharde seter hvor vi slår hodet i hver en fartshump.
 Men å ta matatu er ein sjarm i seg selv! Det er stilig! Når de først kjører, er sjåføren skikkelig rutinert og kan virkelig det han gjør. I tillegg til sjåføren, er det en "pengeinnkrever" som stadig prøver å lure oss hvitinger. Han holder pengesedlene mellom fingrene og slår myntene i taket når noen skal av.
Se bildet i full størrelse

-  Lukta her må bare oppleves. Det er og har faktisk sjelden vært noe stort problem. Overvekten av eksos, røykeos fra ulike bål, afrikansk svette, mais, kloakk som kombineres - typisk afrika. "Give me some of that" !!!

 - Trafikkork, sniking og tuting er ikke et uvanlig syn. Det å sitte midt i trafikken å verken komme frem eller tilbake, mens alt folk tenker på er seg selv. Likevel går det på ett eller annet vis. Senest i dag opplevde vi tuting mens vi gikk langs veien. Her brukes hornet som det skulle være en eller annen syklist som treffer gående... Bare at det blir brukt til stadighet, i motsetning til Norge.

- Pruting er noe den typiske afrikaner lever for. Det fikk jammen våre kjære besøkende også erfare. Det er nemlig veldig vanlig å sette opp prisen 5 ganger så mye enn det den er verdt. Selv om det man ønsker å kjøpe koster rundt 100 norske kroner, kan man faktisk få halvert prisen, om ikke minke den enda mer. Her gjelder det å være litt bevisste på hvor mye man faktisk er villige til å gi. Og vi i TeFT er jo faktisk studenter, som vi har nevnt så mange ganger langs veien...
Daniel, vår gode, islandske venn som nå har reist til Norge for å gå på skole, har vi uoffisielt kåret til prutemesteren. Vi har hatt det meget festlig i slike stunder, hvor Daniel setter en lav pris da han egentlig ikke ønsker å kjøpe noe. Selvsagt ender han opp med noen øredobber han ikke ville gi mer enn 50 (?) shilling for, noe som tilsvarer ca. 4,50 norske kroner.



Glade og fornøyde etter dagens handel...

- Meget god mat!!
Noe av det første folk kanskje lurer på når det gjelder Afrika, er hvordan maten er. Derfor er det viktig å si det man mener. Utenom brun ugali og spinat så kan jeg ikke klage på noe! Maten her i Kenya har vært fantastisk. Særlig maten i Pokot vil huskes lenge! Chapati (lefser), Pilau (ris med krydder), ris og den beste fruktsalaten jeg noen gang har smakt. Da vi var i Chesta plukket vi mango fra trærne. De var veldig gode!!

- Mageproblem?
Enkelte av oss har vært litt uheldige, men det har helst gått godt. Jeg kan ikke klage, selv om det ikke er uvanlig å kjenne det litt i magen av og til...

- Treige "kassedamer"/menner på Nakumatt, hvor en slår inn strekkoden, mens en annen plukker i poser. Ikke på noen annen måte skal man tro det ville gått fortere. Men akk, det går (tro meg) mye senere! Her må vi ta oss tid!

- Afrika leverer!
Selv om ting skjer litt annerledes enn hjemme, og vi som en gruppe skal fungere sammen i tykt og tynt disse månedene, har vi en med oss. Det er rart hvordan tålmodigheten til stadighet blir satt på prøve, på situasjoner vi i etterkant kan se på som en stor lærdom. Vi har så mye å både sette pris på og lære! I morgen reiser vi til Tanzania. Per Ove Malmin kjører oss til Arusha, og han har sørget for å gire oss skikkelig opp. Vi gleder oss nemlig en hel haug. Vi reiser rundt i Tanzania i 4 uker.

Nyttår ble for min del feiret i Nairobi, hos NRK's utenriksreporter Dag Bredvei, sammen med hans nevø Andreas, Jostein, Johannes, John André og Håkon Person. Jentene koste seg på nattoget etter noen ekstra dager i Mombasa. Hos Dag ble det grilling av kjøtt og kylling, i tillegg til norske pølser. Ingen raketter å se før midnatt. Da var det kun arrangert fyrverkeri, noe som fikk oss til å fokusere på oss nordmenn, hvor viktig det er for oss å ha bra fyrverkeri. Selv om dette var kort, men råflotte raketter, var det helt greit. En flott og spesiell nyttårsfeiring. Og til opplysning var det ganske kjølig (for å provosere de hjemreiste littegrann).